Denne teksten, utarbeidet av Johan Rein, er en omfattende historisk oversikt over Stadsbygda og områdets utvikling gjennom flere tusen år. Dokumentet fungerer som en lokalhistorisk tidslinje der små og store hendelser er samlet kronologisk – fra de tidligste sporene etter mennesker i steinalderen og fram til nyere tid.
Oversikten beskriver hvordan Stadsbygda har blitt formet av naturkrefter, samfunnsutvikling og menneskene som levde der. Her finner man fortellinger om helleristninger, gravhauger og tidlige bosetninger, men også dramatiske hendelser som uvær, epidemier, branner, ulykker, ras og perioder med sult og nød.
Gjennom sitt omfattende arbeid har Johan Rein samlet et rikt materiale som ikke bare dokumenterer hendelser, men også bevarer minner, tradisjoner og historier som ellers kunne gått tapt. Teksten er derfor både et historisk oppslagsverk og et viktig bidrag til å forstå identiteten, utviklingen og kulturarven til Stadsbygda gjennom tidene.
Eldre steinalder
Ca. 4000 f.Kr.
En eller flere mennesker hogger inn helleristninger av jaktvilt på en bergvegg i strandkanten ved Stykket. Trolig var tegningene ment å ha en magisk kraft eller en rituell funksjon.
Yngre steinalder
Ca. 3500 f.Kr.
På en stor stein ved Gjelhaugen lages det noen stiliserte ristninger av hjortedyr, en jeger med våpen og noen geometriske figurer.
Bronsealderen
Ca. 1800–500 f.Kr.
Fra denne perioden vet en at minst 58 gravrøyser blir bygd langs fjorden på Stadsbygda. De avdøde har med seg verdifulle gjenstander i gravene.
Jernalderen
Ca. 500 f.Kr.–1000 e.Kr.
I folkevandringstida, ca. 400–600 e.Kr., blir det bygd større og mindre gravhauger på de beste jordbruksområda på bygda. Det har trolig vært enda flere enn de 78 haugene Gerhard Schønning registrerte i 1774.
Ca. 920
Harald Hårfagre og Erik Blodøks med hærmennene sine går i land på Reinssletta i Rissa. De er bestemte på å gå til krig mot sønnen/halvbroren Halvdan Svarte og krigerne hans, som har segla ut fra Lade og lagt til lands ved Torshaugen. Takket være meget godt meglerarbeid av skalden Guttorm Sindre blir det ingen slagmark verken i Rissa eller på Stadsbygda.
Ca. 960
Stadr blir et skipreide. Kongen gir bygda ansvar for å ha et leidangsskip. Det skal være utrusta med 40–60 våpenføre, væpnede menn. De skal ha nok proviant til tre måneder i tilfelle det blir krig.
Ca. 1000
Vættan på Øverskott blir en del av et landsomfattende varslingssystem. Til enhver tid skal det være en stor trevarde her. Den skal tennes på i tilfelle det blir ufred eller krig i landet.
1177
Kong Sverre går i land på Raudabjørg (Rauberget) og holder krigsråd før han går til angrep på Nidaros.
1185 – 1. påskedag
Ingemund Torgersen tar til som prest ved Mariakirka på Rein på Stadsbygda.
01.05.1198
Slaget mellom kong Sverre og baglerne på fjorden utenfor Stadsbygda.
1203
Gudmund, fostersønn til Ingemund prest på Stadsbygda, blir biskop i Holar på Grønland. Han fikk tilnavnet «Gudmund den gode» og vart av inuittene betrakta som helgen i lang tid etter at han døde i 1237.
Ca. 1300
Lynnedslaget og regnflommen som deler gården Nedreskott i to. Dette er ei så sterk opplevelse at navnet på gården blir Brørskift.
September 1349
Svartedauden slår til for fullt i distriktet her. På Stadsbygda blir 38 % av navnegårdene lagt øde.
1434
Erkebiskop Aslak Bolt har tre dagers visitas ved kirka på Rein på Stade.
1520
Kongen i København krever inn ekstra formuesskatt. Det svir hardt for mange på bygda.
1537
Erkebiskop Olav Engelbrektson rømmer landet. Mange påstår at ett av de tre skipa forliser i sterk vind mellom Brørskift og Selva. Store verdier går tapt.
Ca. 1540
Hallvard Thorsteinssøn kommer hit som den første lutherske presten i bygda.
1557
Innkrevinga av skipsskatten svir hardt for mange i bygda.
Ca. 1560
Hr. Jakob tar over hyrdeansvaret for menigheten på Stadsbygda.
Ca. 1580
Knud Kristensøn blir ny prest i bygda.
Ca. 1582
Adelsmannen Hans Ovesen Rød fra Danmark bygger den første oppgangssaga på Fosen ved Eksetfossen. I en hundreårsperiode er produksjonen av planker og bord stor. Det er betydelig eksport til Holland og England, og skogen på bygda får svi hardt.
Ca. 1585
Stor brannkatastrofe på Skei. Mange mennesker omkommer i flammene når fellestunet med de gamle røkstuene brenner ned. Fra nå av får husa på bygda etter hvert vindu i veggen og ikke bare en ljore i taket.
Ca. 1586
Et stort sagbruk blir bygd ved Eksetfossen på Sagberget. Pådriver er finansmannen og lensherren i Trøndelag, Hans Ovesen Røed.
01.03.1589
Ecclesia Stadsbygdiensis etableres (Stadsbygd lutherske menighet stiftes). 55 bønder på Stadsbygda blir enige med den nye lutherske kirkeøvrigheten om å vedlikeholde et kirkebygg og lønne en prest. Dessuten skal de bygge og vedlikeholde visse bygninger på prestegården. Den lokale menigheten blir rekonstruert og begynner sitt virke.
Ca. 1600
Johannes Mikkelsøn inntar husa på Alshaug prestegård.
1610
Bondelensmann Kristoffer Solem og lagrettemann John Grønning blir valgt til å representere prestegjeldet i hyllinga av prinsen, hertug Christian i Oslo.
1621
Jørgen Jensen Bull blir ny sogneprest og setter etter hvert i gang stor tømmerhogst og sagbruksvirksomhet flere steder i prestegjeldet.
1624
Oluf Håssåker tar over som lensmann etter Siver Trongen.
1625
Medhjelperordninga etableres på Stadsbygda. To gode menn får i oppdrag å støtte presten i de gjøremåla han har i kirka og i lokalsamfunnet.
1635
Husa på Overekset blir flammenes rov.
1636
Fire bønder på bygda blir bøtelagt for ikke å ha utført pålagt skyssplikt.
1640
Tore Håssåker blir lensmann etter sin far Oluf.
1642
Dette året og et stykke inn i det neste blir Stadsbygdske kompani organisert etter at kong Kristian IV i 1628 hadde bestemt at landet skulle ha en ny hærordning.
1643
På øvingsplassen for Stadsbygdske kompani ved utløpet av Prestelva holder offiserer streng eksersis av soldatene etter høymessa på søndagene.
1644
Stadsbygdske kompani får ny struktur og organisering.
1647
Kongen i København kommer med en ny skattereform for Norge. Gårdene blir delt inn i fullgårder (full skatt), halvgårder (halv skatt) og ødegårder (kvart skatt). På Stadsbygda er det åtte fullgårder, 39 halvgårder og 15 ødegårder.
August 1648
Lars Brødreskift velges til representant til Riksdagen i Kristiania. 712 utsendinger avlegger ed til den nye kongen, Fredrik III. Monarken blir feira med overdådig pomp og prakt, der alt er iscenesatt av stattholder Hannibal Sehested.
1653
Hans Olsen Vikan dør av spedalskhet. Han er den første her på bygda som blir omtalt i skriftlige kilder som spedalsk.
1657
Et nytt kirkebygg like ved prestegården blir tatt i bruk (på Gammelkirkegården).
1659
Tårnet på kirka blåser ned i en sterk storm.
1665
Presten Bull lager ei manntallsliste for prestegjeldet.
1666
Bersvein Tung utnevnes til kongelig lensmann i tinglaget.
1666
Henrik Bull tar over som sokneprest etter far sin.
1668
I en katastrofebrann forsvinner mye av bebyggelsen på fellestunet på Håssåker. Trolig tar flammene flere liv. Heretter blir det vanlig å sette inn større vinduer i bolighusa.
1675
Åtte bønder blir bøtelagt for forsømt skyssplikt.
1680
Myr blir militær sjefsgård for Stadsbygdske kompani. Det varer i en periode på 17 år.
1681
Isak Larsen Brødreskift blir «Kongelig betroet Lensmand udi Stadsbøygdens Tinglaug».
1683
Futen for Fosen, Tøger Andersen, gifter seg med enka på Myr. Han er lite populær og blir kalla «Svartfuten». I 14 år hadde han denne stillinga.
1689
Ole Christoffersen Røeg blir ny prest på Stadsbygd etter svigerfaren sin.
1689
Enda en gang faller kirketårnet til jorda i en fryktelig storm.
1694
Rettsvesenet dømmer Anne Olsdatter Grønning til døden for å ha født barnet sitt i dølgsmål og gjemt det under fjøsgulvet da det døde.
20.08.1695
Denne natta fryser kornet i hele landsdelen. Nye frostnetter følger i september. Folk sier det er det verste uåret i nyere tid.
1697
Hans Petersøn Arntz kommer som ny prest til bygda og får snart i gang skoleundervisning i prestegjeldet.
1699
Den første omgangsskolen på Stadsbygda settes i gang. Tiltaket er initiert og delvis betalt av presten Hans Petersøn Arentz. Ole Knutsen Skei og Erik Skolemester blir de første omgangsskolelærerne her.
1701
Ei folketelling viser at det bor 599 mennesker i sognet.
1705
Plantefunn fra Stadsbygda blir omtalt i et av de første botaniske skriftene i Norge: Catalogus Plantarum Norwegicarum et præprimis Nidarosienium.
26.07.1707
Den 20 år gamle tjenestejenta Guro Hansdatter fra Ekset blir på bygdetinget på Håssåker dømt til døden for å ha født barnet sitt med soldat Arn Haktorsen i dølgsmål og deretter tatt livet av det. Noen uker seinere blir hun frikjent for mordanklagen av lagretten i Trondheim. Hun blir imidlertid utvist fra prestegjeldet og futedømmet.
1711
Stadsbygda får sin første karjol.
1711
Mange på bygda blir ilagt hard ekstraskatt på grunn av den store nordiske krigen (1700–1721).
1711
En stor skogbrann svir av all skogen fra Brørskift til Råfossen.
1716
Presten Hans Pedersen Arentz får i stand et organisert skolevesen med fire skoleholdere i prestegjeldet.
11.09.1718
Varden på Vættan står i lys lue. Det brenner fra varder over hele landsdelen. Det er fordi den svenske generalen Carl Gustav Armfeldt stevner mot Trøndelag med en kjempestor hær.
1718
Jo Schei blir drept i slaget ved Dynekilen. Han var en av Tordenskjolds soldater.
1718
Kristen Berntsen Kråknes Brødreskift overtar som lensmann etter svigerfaren, som døde to år tidligere.
1719
Kvidal blir militær sjefsgård i Stadsbygdske kompani.
1720
Lagretten dømmer Jon Jonsen Kårli til døden for kjønnslig omgang med dyr.
1721
Mikael Stub innsettes som ny sogneprest i bygda.
06.01.1722
En sterk storm fører til store ødeleggelser, blant annet på kirka på bygda. Tårnet blåser ned.
1723
Den lokale matrikkelkommisjonen kommer med en ny taksering av gårdene i bygda.
1724
Hele høsten er det meget stygt og kaldt vær. Det lille av korn som blir så noenlunde modent, kommer ikke i hus før i advent.
1724
Ole Haftorsen Grønning tar over som lensmann i bygda.
1725
Prost Stub planter aske- og eiketrær i Prestegårdshagen og på kirkegården. To av disse står ennå.
1726
Stadsbygd kirke blir solgt på auksjon til Ebbe C. Hornemann.
1727
En koppeepidemi gjør stor innhøsting i bygda.
1730
Gulstu blir flytta fra gammeltomta til den plassen der den står i dag.
1734
Bispevisitas der biskopen skriver at «både drenge og piger haver lært meere end anden steds i stiftet».
1735
Det er et meget godt år med svært gode kornavlinger.
1736
Den første konfirmasjonen gjennomføres på Stadsbygda, samme året som loven settes i verk i tvillingrikene Danmark/Norge.
1738
I boka som historikeren Ludvig Daae gir ut dette året, refererer han til biskop Hagrup. Han sier at ungdommene på Stadsbygd er de mest lærde i hele stiftet.
1741
Prost Stub stifter et legat på 200 riksdaler til drift av «skoleindretningen» i Stadsbygd prestegjeld.
1742
En svært slem koppeepidemi herjer. I hele prestegjeldet dør over 100 barn og 50 voksne av sykdommen.
1745
Haftor Grønning blir ny lensmann.
28.07.1745
På et møte på tinggården Grønning blir omgangsskolen i prestegjeldet organisert slik at alle barna over fem år skal få opplæring i lesekunsten og katekismen. En detaljert skoleplan i 18 punkter blir vedtatt, og skoletollen (skatten) innføres. Det tilsettes fire skolemestere i prestegjeldet med årlig lønn på 20 daler. Skoletida skal være åtte dager om gangen på hver gård.
05.08.1746
Kong Christian VI dør, 46 år gammel. For å markere sorgen ringes det så hardt i kirkeklokkene på Stadsbygda at ei av dem faller ned fra kirketårnet.
1749
Den første brua over Prestelva ved Fenstad blir bygd på dugnad.
1749
Bispevisitas. I protokollen står det at biskopen er lite fornøyd med undervisninga av ungdommen. Skylda legger han på klokker Sørup.
1750
Ole Eskildsen Røberg blir tilsatt i den nyoppretta stillinga som bygdevekter.
1751
Hybert Hybertsen Grønning blir ny lensmann.
17.11.1753
De fleste av husa på Buan blir flammenes rov i en voldsom brann.
1756
En voldsom snøvinter. I Markabygda ligger snøen inntil 12 alen høy og forsvinner ikke før ved St. Hans.
1758
Kong Fredrik V gir bevilling til å drive gjestgiveri i Raudberget. Herbergsvirksomheten her hadde begynt på 1600-tallet. Gården var offentlig skysstasjon fram til 1923.
1759
Lorents Brønlund innsettes som ny sogneprest i Stadsbygd prestegjeld.
29.–30.05.1761
Biskop Gunnerus er på visitas på bygda og bruker mye av tida til å botanisere. I de neste 12 åra var han innom prestegården mange ganger. Den store interessen han hadde for naturen, og spesielt floraen, er nok en viktig årsak til alle besøka hans på bygda.
1761
Stadsbygdske kompani utkommanderes til krigstjeneste.
1765
En meget hard farang tar livet av mange barn på bygda.
1765
Den militære eksersisplassen blir flytta til jordene nordøst for husa på Raudberget.
1766
Det er en fryktelig tørkesommer. Juni, juli og august går uten en dråpe nedbør. Avlingene er så å si lik null.
1767
Christian Hvedding blir ny prest i bygda. Han og den svært rike kjøpmannsdattera Elisabeth Mantzin går i gang med bygging av en ny og langt større hovedbygning på prestegården.
1769
Det store våningshuset på prestegården tas i bruk. Det har 24 rom fordelt på to etasjer og til sammen ca. 500 kvadratmeter.
1769
Gården Kasset blir enkesete for presteembetet i Stadsbygd, og madam Brønlund med sine sju barn flytter inn i husa der.
1770
Prestbrua (Fenstad bru) blir restaurert og gjort mer solid.
1772
Bygda blir delt inn i ni fattiglegder for å gi bedre hjelp til fattige og syke.
1772
Haftor Hybertsen Grønning blir ny lensmann etter far sin.
29.03.1773
Som den første bondegutten fra Stadsbygda får Kristoffer Olsen Foss (1729–1801) handelsbrev og borgerbrev i Trondheim. Foss etablerer seg med forretningsvirksomhet i Råkvåg.
1773
En farlig blodsott regjerer mellom folk i distriktet her.
1774
Historikeren Gerhard Schønning besøker bygda og lager en beskrivelse over naturvitenskapelige og historiske forhold. Han registrerer blant annet 78 gravhauger og 58 gravrøyser.
1776
På tilbaketur fra laksevorpa i Lensvika kollsegler Morten Røberg og sønnene Ole og Johan. Alle tre drukner.
1777
På en bytur kollsegler og drukner ekteparet Magdalena og Atle Håssåker utenfor Digermulen.
22.05.1777
Dordi Brynjulfsdatter Råsshålån blir halshugget på Steggelneset på Rauberget. Anklagen mot henne er at hun har tatt livet av tre av barna sine like etter fødselen. Mye folk fra bygda ser på henrettelsen.
22.05.1778
Pike Randi Olsdatter Langmo og ukonfirmert dreng Hågen Olsen Leinsli dømmes til fengsel i Trondheims tukthus for å ha blitt foreldre til et barn. I tillegg får de ei bot på 15 daler.
13.05.1781
Alle husa, unntatt stabburet hos Bersvend Tung, brenner helt ned denne natta.
04.12.1782
Husmann Ole Pedersen Smebakken får amtets bevilling til å være smed. Han er den første på bygda med offentlig autorisasjon i dette yrket.
15.09.1784
Alt kornet helt ned til fjorden fryser bort denne natta.
1790
En stor gårdsbrann på Kasset jevner de fleste husa på gården med jorda.
1792
Peder Brandt blir ny sogneprest.
1793
Stadsbygd prestegjeld får to klokkerstillinger, en i Stadsbygd og en i Rissa.
1797
En orkan fra sørvest gjør stor skade på skogen i bygda.
1797
Den militære øvingsplassen for bygda blir flytta til utmarka mellom Rauberget og Buan, og det blir bygd et teltbur der for å oppbevare militært utstyr.
1797
Karen Børstingen (f. 1732) blir overfalt og revet i hjel av ulv på Korsmyra øst for Kvernsjøen. Hun er på vei hjem fra Vanvikan. På stedet står det i lang tid et kors, som har gitt navn til myra.
1798
Det store nøtteåret. Hasselen har ikke båret så rikt på lang, lang tid. Nøttene ble modne i september. «Det er flere nøtter enn blader på trærne.»
1798
Kong Kristian VII gir Peder Mortensen Røberg fornyet bevilling til å drive gjestgiveri.
21.01.1799
Lars Myrsøra og Hans Pedersen drukner på Flakkfjorden i sterk vind.
1800
Sokneprest Hans Henrik Thaulow med familie flytter inn i presteboligen på Stadsbygda.
1801
Folketallet i sognet er 1114, medregnet Ingdalen.
1802
Det store regnåret. Høyet råtner og kornet forblir grønt. Folk har ikke sett så mye vann på åker og eng på mange mannsaldre.
23.05.1805
Like utenfor Storneset kollsegler kirkebåten fra Lensvika på vei hjem. Åtte mennesker omkommer i bølgene, blant dem et dåpsfølge.
01.07.1805
Etter høymessa denne søndagen blir det et verbalt slag mellom prest og menighet om de skal innføre Den Evangelisk-kristelige salmebok eller fortsatt bruke Kingos salmebok. Det hele ender i en rettssak.
1806
Etter initiativ fra Hans Nielsen Hauge drar de to første båtene fra distriktet her på lofotfiske. Det var «Læsarlaget» og «Præstlaget».
1806
Ner-Grønning blir militær sjefsgård for Stadsbygdske kompani.
1807
Morten Nilsen Buan drukner på vei hjem fra fiskefeltet. Det er storm, og båten kantrer ved Småvikan.
1809
Den danske presten Hans Nicolai Rønne tar over embetet på Stadsbygd.
1810
Det blir satt i gang koppevaksinasjoner for allmuen.
1810
Presten Rønne oppretter ei lokal forsvarsavdeling i Stadsbygd. Han er sjøl leder av dette «heimevernet» i flere år framover.
1811
Lars Reinssjøen og Rasmus Rein kollsegler og drukner mellom Agdenes og Rauberget.
1812
Det store hungeråret på Stadsbygda (storklenåret). Folketradisjonen forteller at ei mor fra Strandamarka segner død om av sult og utmattelse i Grindbakken ved Skei. Neste vinter og vår blir også ei nøds- og redselstid på grunn av matmangel.
1812
Ingeborg Danielsdatter Henningsbakken dør i barselseng etter å ha født to levende og ett dødt barn. Denne hendelsen gir støtet til at det blir tilsatt ei jordmor på bygda med noe utdanning i faget.
1812
Prost Rønne innkaller ungdommen på bygda til skyteøvelser ved Krigshaugan på Prestegårdsøra. Dette er en slags forløper for det heimevernet vi fikk på landsbygda mange år seinere.
24.07.1813
I pur glede over friskt mjøl fra nyslått korn og herlig nystekte havrebrød danser Rønne og hele hans store barneflokk «havredansen» på prestegårdstunet.
11.03.1814
Det velges to valgmenn fra prestegjeldet til valget av utsendinger til riksforsamlinga på Eidsvoll.
31.08.1814
For å få stemmerett møter 38 menn i prestegjeldet fram for prest og øvrighet. Med oppstrakte fingrer sverger de ubetinget lydighet mot grunnlova og konstitusjonen.
1817
Innkrevinga av «sølvskatten» svir hardt for mange på bygda. Innen 1. juli må staværingene betale 2194 riksbankdaler til sammen til grunnfondet i Norges Bank.
1818
Lærer Anders Nilsen Gylland blir oppsagt på dagen etter at det kommer fram at han hadde satt barn på en av elevene sine.
31.08.1819
Et jordskjelv med sentrum i Lurøy er et av de sterkeste i Norge i historisk tid. Rystelsene er så kraftige at vegger og inventar på Stadsbygd prestegård beveger seg, og murkalk på Fenstad faller ned. Skjelvet varer i to–tre minutter ifølge prost Rønne.
1820
Rasmus Føll blir lensmann i Stadsbygd.
1821
En slem epidemi med meslinger tar livet av mange barn på bygda.
1821
To menn fra Trongen drukner i nærheten av Munkholmen når de er på vei til byen med ved.
1821
Brødrene Kristen, Ole og Jon Fenstad drukner på ei reise til byen. Båten kollsegler.
1821
Den ettersøkte falskmyntneren Jens Amundsen Fenstad holder seg skjult for øvrigheta i ei hole ved Hegglian hele sommeren og høsten.
1823
Kikhosten herjer blant småbarna, og mange dør.
1823
Det kryr av lemen på bygda. Rønne skriver: «Fjorden er full av lemen.»
1824
Rissa og Stadsbygd får felles lensmann – ei ordning som varer til 1892. Det nye embetet tilfaller Rasmus Føll.
1825
Ole Trysil slutter som bygdevekter.
25.11.1825
Falskmyntneren Jens Fenstad (1778–1825) blir halshugget på Nordnespynten i Bergen fordi han gjentatte ganger har tegna sedler.
1828
Johan Grøn Lund blir ny lensmann i Rissa og Stadsbygd.
Ultimo juli 1828
Biskop Peder Olivarius Bugge har visitas. Lærer og elever får god omtale, mens han gir preka til presten Rønne heller dårlig karakter.
1830
Enda en danske, Lars Jessen, blir sokneprest i bygda.
23.01.1832
Leirbakkbåten forliser på vei til Lofoten, og to mennesker omkommer. Det er Lars Johnsen Stamgården og Ole Leirbakken Håssåker. Tredjemann om bord dør etter noen uker på grunn av strabasene.
1832
Anne Margrethe Paulsen fra Stavanger blir tilsatt som den første jordmora med utdanning i prestegjeldet. Hun bor på Sundsaunet i Rissa.
1833
Den første organiserte postgangen til Fosen tar til, og Stadsbygd poståpneri blir oppretta på Rauberget. Bygda får post én gang i uka.
1833
Kornmagasinet settes opp på Stadsbygd prestegård. Det er telthuset, lagerbygningen for Stadsbygdske kompani, som blir flytta fra ekserserplassen i Buhåggån og tatt i bruk som kornmagasin.
1836
Staværingene går mann av huse for å beskue den første dampbåten på fjorden. Det var den engelske skuta «Georg Canning».
1836
Nikolay Benjamin Flood innsettes som ny sokneprest i Stadsbygd.
1837
Stadsbygd prestegjeldskommune blir etablert. Den besto av Lensvik, Ingdalen, Hasselvika, Rissa og Stadsbygd.
02.06.1837
Denne dagen foregår det første kommunestyrevalget (valg av formænd).
20.10.1837
Lynet slår ned i kirka klokka 10, og gudshuset blir lagt i aske i løpet av et par timer. Dette skjer mens sokneprest Flood har konfirmasjonsundervisning der. Noe av inventaret blir berga.
1838
Ideen om et bibliotek i prestegjeldet blir unnfanga. Stadsbygd Prestegjelds Almuebibliotek blir satt i drift 1. april 1841 i prestegården.
1838
Edvard Stinesen får 50 spesidaler i stipend fra skolekommisjonen til å utdanne seg til lærer ved det nystarta Klæbu seminar i to år. Han er den første seminaristen i kommunen og får klokker- og lærerstillinga på Øra.
05.03.1838
Dampskipet «Prinds Gustaf» settes inn i den første regulære kystruta, Nordlandsruta. Den hadde få anløp. I tillegg til Nidaros var Rauberget eneste stoppested inne i Trondheimsfjorden.
1838
Hans Ræder blir ny lensmann i Rissa og Stadsbygd.
26.11.1838
På bytur drukner odelsgutten, tjenestejenta, husmannen og bonden på Vålen i storm på Flakkfjorden.
1839
Den første faste skolen på Fosen blir bygd på Klokkerøra. Den blir finansiert med et lån på 100 spesidaler fra skolekassens kapital, mens resten utføres som dugnadsarbeid.
09.01.1839
I kongelig resolusjon blir det gitt tillatelse til å bygge ny kirke på Stadsbygd.
06.08.1839
En kongelig resolusjon bestemmer at den første postruta i distriktet skal gå fra Orkdalen via Geitastranda og Ingdalen til Stadsbygda, videre til Rissa, Fevåg, Ørland og Åfjord, og ende opp på Roan prestegård.
1839
Etter tidens vurderinger blir tvilsom litteratur brent på et bål på Klokkerøra.
1840
Edvard Stinesen, den første læreren i bygda med seminaristutdanning, får tilsetting ved fastskolen på Øra.
16.10.1840
Kommunestyret vedtar at det skal opprettes et bibliotek i bygda. Det blir lokalisert til prestegården.
1841
Anton Meldal får stillinga som lensmann i Rissa og Stadsbygd.
31.07.1842
Kirka blir innviet med 700 mennesker innenfor dørene og 700 utenfor.
1842
Postkontoret blir flytta fra Rauberget til Buan.
1844
Det bygges vei langs Langfjurru.
10.04.1845
Storstormen på Lofothavet. 500 fiskere omkommer, deriblant Johan Karlsen Håssåkerdal og Ole Jensen Rathaug fra Stadsbygd.
1845
Jørgine Trana får stillinga som jordmor i prestegjeldet.
1845
Stadsbygd Avholdsforening blir stifta med seks medlemmer. Fire år senere har foreninga 90 medlemmer. Sokneprest Flood er første formann. Bare Røros var tidligere ute med ei slik forening i amtet.
30.06.1846
Lars Amundsen Vatngård blir dømt til sju og et halvt års straffarbeid for tyveri av mat og klær fra bedrestilte familier i bygda.
1846
Kornmagasinet selges, og beløpet blir brukt som grunnfond i en ny sparebank.
31.05.1847
Stadsbygd Prestegjelds Sparebank har sin første bankdag.
1847
De første husa på bygda blir assurert mot brann.
02.02.1849
Kristoffer Trang redder to menneskeliv ved å seile tvers over kvelvet på Naustbåten i storm på Vestfjorden.
1849
Ei ny postrute fra Nidaros til Rauberget avløser den gamle ruta som gikk fra Orkdalen over Ingdalen til Stadsbygda.
22.06.1849
Bøkene i Stadsbygd Prestegjelds Almuebibliotek blir delt likt mellom Rissa og Stadsbygd etter vedtak i kommunestyret.
1849
Det er mye kaldt vær og svært dårlige avlinger.
26.11.1850
«Nidelven» settes inn i rutetrafikk på fjorden. Den er den første hjulbåten drevet av damp i rutetrafikk i Trøndelag. Raudberget er et av stoppestedene. Tidligere har kystdampskipene «Prins Carl» og «Nordcap» i noen år hatt nokså regelmessige sommeranløp her.
1851
Nils Buan er den første staværingen som får skoleopplæring i jordbruksdrift gjennom et kurs ved Munkvoll landbruksskole.
1852
Presten Nathan Surland Steen med familie flytter inn i embetsboligen på Alshaug.
1852
En hissig nervefeber (tyfus) krever mange liv i prestegjeldet.
1852
Stadsbygd Prestegjeldskommune blir delt. Stadsbygd sogn blir eget formannskapsdistrikt med presten Nathan Steen som den første ordføreren.
13.01.1853
Staværingene blir innbudt til å danne forening for Det norske Misjonsselskap. Prost Nathan Steen blir første formann. Etter noen år overtar lærer Ole Graven.
1853
Den første faste legen i prestegjeldet, dr. Hirsch, etablerer seg i Rissa.
10.11.1854
Stadsbygdens Sundhedskomissjon blir opprettet med distriktslege Holmsen som formann, sammen med medlemmer fra formannskapet.
1855
Tyfusåret. Den alvorlige sykdommen herjer hardt på bygda.
1856
Det bygges bruer over Hermstadelva og Skarbekken. De koster kommunen til sammen 70 spesidaler.
1857
Nils Buan velges til ny ordfører.
15.10.1857
Veien mellom Ersland og Kårli er ferdig stukket.
01.03.1859
Stadsbygdens Brandforening stiftes: «Forsikring mod Ildsvaade paa Medlemmenes Huuse» (senere Fosen Gjensidige Branntrygdelag).
23.04.1859
Stadsbygda får sin egen forlikskommisjon med Nils O. Pukstad og Nils Buan som medlemmer.
06.04.1859
Kommunen kjøper kirka av Sigismund Chr. Selmer for 2000 daler.
1860
Tallet på husmenn i bygda når toppen. Folketellinga viser at det i alt er 103 husmenn med familier på Stadsbygda.
1861
Skolekommisjonen vedtar at undervisninga skal foregå i seks faste rodestuer i tillegg til fastskolen på Øra. Omgangsskolens tid er forbi.
1862
Henrik Horneman tiltrer som lensmann i Rissa og Stadsbygd.
1862
Stadsbygdens og Rissen skytterlag stiftes. Laget legges ned i 1869.
21.01.1863
Kommunestyret drøfter stiftelse av et sogneselskap. Det blir vedtatt å samarbeide med Rissa om å etablere denne foreninga.
1863
Stadsbygdens og Ritsens Sogneselskap arrangerer et stort dyreskue på Stadsbygda med rundt 100 kreaturer. Foreninga har 54 medlemmer.
1863
Den første landhandelsvirksomheten på Stadsbygda foregår over en disk på Buan.
1863
Jakob Holtermann på Ner-Grønning tar over som ordfører i bygda.
1863
Ny bru blir bygd over Prestelva ved Fenstad.
1863
Brannforeninga vedtar å ansette en feier.
1864
Det første jordstykket på Stadsbygda blir drenert med teglrør. Dette skjer på prestegården.
04.10.1864
Kommunestyret vedtar for første gang å overta gjelda for en bolig som er tatt under tvangsauksjon. Gjelda er på 200 daler.
01.01.1865
Stadsbygd kommune får sjølstendig ansvar for omsorgsvesenet og skolestellet.
1865
Jacob Lindgaard tilsettes som ny lensmann i Rissa og Stadsbygd.
1865
Johannes Børsting velges til ordfører.
1866
Nils Buan blir kasserer for alle kommunens fire kasser: skolekassen, fattigkassen, kommunekassen og kirkekassen. Årslønn: 10 daler.
1866
Rørvik skolekrets blir en «dobbelkrets» med 18 ukers skole årlig. Barna fra Tørstad får Rørvik som skolested.
1866
Dette året blir det i Markabygda laget omtrent 3000 tønner som selges i byen til priser mellom 16 og 32 skilling per stykk.
08.12.1866
Kommunen vedtar sitt første sunnhetsreglement. Det er så radikalt at fogden krever at det modereres slik at allmuen ikke pålegges for store byrder.
1867
Øren faste skole får økt undervisningstid fra 24 til 30 uker i året. Det blir tre klasser som kommer til skolen til forskjellige tider – en tredelt skole.
1867
Morten Meyer blir ny sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.
1867
Veien Kasset–Tung–Prestbakken blir utbedret.
1867
Ingeborg Anna Rein og halvbroren Karl Johan drukner på ei reise til byen da båten kollsegler i en kastevind.
1867
Dårlig kornår. Havren er ikke skikket til matmjøl.
1868
Jens Åge Fenstad etablerer butikk på Brubakken.
24.03.1868
Kommunen bevilger 20 daler for å dekke utgifter til kappseilingen ved Stavanger 4. august. Det regnes også med private bidrag. Ole O. Reinkind velges til å delta i regattaen med båten sin.
1868
Mange fra Stadsbygda emigrerer til Amerika.
21.04.1869
Kommunestyret oppnevner en komité som skal vurdere om Ingdalen skal fradeles og bli ny kommune sammen med Lensvika.
1869
Svartår med regn og nordvestvind hver dag fra april til november. I slutten av august ligger snøen helt ned til sjøen. Kornet fryser, og mange steder står kornstauren ute til over jul.
14.06.1869
Hans Petersen Brødreskiftløkken ansettes som ny bygdevekter.
1869
Jakob Myhr tar over som ordfører.
1870
Stadsbygd songlag stiftes med lærer Hans Peter Asphaug som dirigent.
29.04.1870
Tungbåten forliser på Vestfjorden under kappseiling på vei hjem, og tre mennesker omkommer: Johan Trang, Steffen Ottaraunet og Johan Tung. Bare Hybert Grønning berger livet da Martin Gløtten i kameratbåten «Persjarnet» seiler over den omkvelva båten.
14.08.1870
Biskop Grimelund har visitas i bygda og konstaterer blant annet at kirkesøkningen er meget god.
1870
Den samlede lengden av veiene på bygda måles til omtrent 30 km.
1870
Skolen på Øra får pulter som erstatter de gamle bordene elevene satt ved.
10.12.1870
Det store leirraset på Kvidal. Nesten 80 dekar glir ut i elva i løpet av dagen og i mindre ras året etter. Husmannsplassen Kvidalsrønningan havner i leirsuppa. Raskanten er 5–6 meter høy.
28.01.1871
Kommunestyret beslutter å bygge ny vei til Brørskift.
1871
Peder Røberg overtar ordførervervet.
29.04.1872
Anne Kasset søker kommunen om å hegne om foreldrenes gravsteder utover lovbestemt tid. Etter utsettelser blir det innvilget året etter.
1872
Markabygda får fast skole på Håmmårn.
1872
Det store lemenåret. Det kryr av lemen helt ned til fjorden.
07.01.1873
Kommunestyret vedtar å legge nytt 24-tommers skifertak på kirka. Den gamle teglsteinen selges på auksjon.
1873
En hard skarlagensfeber herjer i bygda og tar livet av flere barn, blant annet tre søsken på Tungtrøen.
1873
Det siste leilendingsbruket på bygda blir kjøpt og går over til bondeeie.
1873
Amtsdyrlegen i Fosen, S.A. Trogstad, tilbyr kontordager i Stadsbygd mot fire daler per dag.
1873
Det er et riktig kronår med gode avlinger av høy, korn og poteter.
1874
Dampbåtene i rutetrafikk tar nær daglig med passasjerer og gods fra ekspedisjonsbåten på Rauberget.
09.11.1874
Marie Brødreskift blir ansatt som bibliotekar med to daler i årslønn.
1874
Det arbeides med veien Ersland–Bliksås–Nybrua, et prosjekt som viser seg å bli komplisert.
23.01.1875
Amtsformannskapet ønsker uttalelse om lærerlønna skal økes til to daler i uka. Kommunestyret anbefaler dette med fem mot fire stemmer.
1875
Professor Axel Blytt botaniserer på bygda og finner blant annet sikori, som dermed får ny nordgrense i Norge.
1875
Kommunestyret sender en enstemmig henstilling om post to ganger i uka fra Trondheim til Stadsbygda.
1875
Folketellinga viser 1901 innbyggere i kommunen.
25.11.1875
Hans Olsen Reinsmark får 15 spesidaler av kommunen for å ha fanget og drept seks gauper.
25.11.1875
Skoleholder Ole Graven får fem daler i årlig pensjon for lang og trofast tjeneste.
1876
Madam Martha Jensen ansettes som jordmor.
1877
«Storåret åt staværingan» på Lofoten. 43 båter og 215 mann deltar fra prestegjeldet. Gjennomsnittslott: 640 kroner per mann. Rekorden er 1700 kroner.
1877
Nils N. Pukstad blir ny ordfører.
1877
Fredrik Stillesen blir ansatt som den første distriktslegen i Indre Fosen.
Høsten 1877
Amtskolen har sitt første semester på Stadsbygda. Undervisninga foregår i storstua på Raudberget.
1878
Det opprettes en egen skolekrets for Håssåkergrenda under Råbygdas skoledistrikt.
06.11.1878
Johan Egseth foreslår i kommunestyret frigivelse av gårdenes faste plasser i kirken. Saken ender senere i et kompromiss med fire nye benker for allmuen.
1879
Året da rekordmange fra Stadsbygd sogn er på fiske i Lofoten. I alt er det 336 mann fordelt på 66 garnbåter og to juksabåter.
1879
Christian Nikolaysen innsettes som ny sokneprest i Stadsbygd.
1879
Etter initiativ fra amtskolestyrer August Wilhelm Uchermann stiftes den første kvinneforeninga på Stadsbygda. Den heter prestegårdsforeninga «Haabet» og skal arbeide for Misjonsselskapet.
1879
Det blir dannet et kirkekor med Nils Rønning som dirigent.
1880
Stadsbygda blir et eget jordmordistrikt og får egen jordmor fra 1882.
09.04.1880
Vedtak om at all skole- og fattigskatt utlignes på formue og inntekt.
14.08.1880
Søknad fra P.J. Askim om reduksjon i skatten fordi han pleier de to spedalske sønnene sine. Kommunestyret avslår søknaden enstemmig.
1881
Røberg fyrstasjon blir opprettet. Ei fyrlykt som tidligere hadde stått på Glåpart fyr i Lofoten, blir satt opp på loftet på posthuset (Raustu).
1882
Stadsbygdens Totalavholdsforening blir stifta. På det meste har laget 244 registrerte medlemmer.
1882
Anna Børsting får stillinga som jordmor. Hun har en årslønn på 80 kroner.
1882
Betaling for bruk av kirkeklokkene ved begravelser oppheves.
1883
To fiskere fra Helsetsveve drukner ved et forlis på Vestfjorden.
1883
Skytterlaget «Tordenskiold» blir stifta med August Falbakk som første formann.
1883
Forening for Det norske Misjonsselskap i Øvre Stadsbygd blir stifta med lærer Lyngen som formann.
1883
Det vedtas at kommunekassereren skal ha faste kontordager.
1883
Øvre Stadsbygd Avholdsforening stiftes med lærer Lyngen som leder.
1884
Aldri har så mange staværinger emigrert til Amerika som dette året.
1884
Bygdetinget får fast tilholdssted i Tingstu på Nermyr.
1884
Forhenværende prost Steen har testamentert sin gamle menighet 1000 kroner som et fond for fattige skolebarn. Dette blir mottatt med glede og stor takk.
1884
Et nytt og moderne møllebruk blir satt i drift i Råfossen. Eier er Karl Jakobsen Schei på Oppigarda.
1884
Kommunestyret får 16 medlemmer, det samme som Rissa.
1885
Johan Vårumshaug, sønnen Johan, Isak Langfjurru og sønnen Johan forliser i storm på vei til Halten med båten «Pærsjarnet».
1885
Stadsbygdens Skytterlag blir stifta med August Falbakk som formann.
1885
Jordmor B.M. Vårum blir konstituert i stillinga for ett år og tre måneder.
1885
Den rike floraen i Leinslia blir oppdaget av konservator Vilhelm Storm. Han skriver om de varmekjære plantene i lia i botanisk litteratur.
1885
Hermstad Songlag stiftes. Det har 16 medlemmer. Dirigent er Anders Overegset. Koret blir nedlagt i 1893.
1885
Det er regatta på Trondheimsfjorden. Isak Vemundstad med båten «Tordenskjold» vinner førstepris i kappseilinga.
29.03.1885
Stadsbygd Indremisjonsforening stiftes hjemme hos Peter Pukstad. Styret består av ni menn med lærer Pukstad som formann.
1885
Enda ei stor og ny mølle settes i drift i Råfossen. Den tilhører Olbert Olsen Schei i Utigarda.
1886
Johan Iversen oppretter landhandleri i den nye stua si på Fenstad.
1887
Johan Carl Frost tar over som sokneprest i Stadsbygd.
02.03.1887
Peder Johannessen Hopland (Kvidalsmyr) blir ansatt som bygdevekter.
1887
Stadsbygd Sogneselskap stiftes med 31 medlemmer. Amtsagronom Aasenhus holder foredrag om kreaturstell og smørforeninger.
1887
Sogneselskapet kjøper inn to oksekalver til avlsarbeid – en med rent telemarksblod og en av Ayrshire-rasen. De får navnene «Kjelland» og «Finne».
1887
Etter denne regnsommeren blir det vanlig med hesjing, og folk slutter med å la høyet tørke på vollen.
1887
Skikken med juletre blir for første gang tatt i bruk på Stadsbygda. Det skjer i storstua på prestegården.
1887
I løpet av året selges det fra bygda 200 hektoliter havre, 100 kveg, 40 hester, 5000 kg smør og 200 skinn som eksportartikler til England.
1888
Nils Nilsen Pukstad (1846–1890) blir innvalgt på Stortinget for Høyre.
18.09.1888
Stadsbygd Sogneselskap arrangerer et stort fesjå hos Isak Kvidal. Det deltar 11 okser og 134 kyr.
1889
Den første separatoren blir tatt i bruk på Stadsbygda. Eier er Isak Kvidal.
1889
Herredsstyret vedtar å foreslå en deling av sparebanken slik at Rissa og Stadsbygda får hver sin bank. En underskriftskampanje ledet av Nils Pukstad samler 173 underskrifter på Stadsbygda.
1889
Oldfunn på Brørskift: Et ganske godt bevart tveegget sverd blir funnet i forbindelse med grøftearbeid.
1890
Lars Foss tar over som ordfører i kommunen.
Mars 1890
Trollfjordslaget i Lofoten. Trolig er det flere staværinger med i bataljene.
23.08.1891
Franzisco Cettis ballongferd over Stadsbygda ender med forlis utenfor Brørskift.
1891
Stadsbygd blir eget lensmannsdistrikt. Nils Falbakk blir lensmann.
1892
Benjamin Schei blir ny ordfører i bygda.
04.04.1892
Stadsbygd Sparebank blir opprettet med kontorlokaler på Skei etter at Prestegjeldsbanken blir delt i to: Rissa Sparebank og Stadsbygd Sparebank.
1892
Kirka står ferdig restaurert etter tre års arbeid og får blant annet innvendig panel.
1892
Det bygges vei fra Valså til Fagerlia over Holtan.
1892
Oluf Paulsen etablerer smedverksted ved Buan.
1893
Bygginga av moloen til havna på Rauberget begynner.
1893
Veien mellom Reitan og Tranghaugen får langt bedre standard enn tidligere.
1893
Karl Karlsen Hansvollen kollsegler og drukner på Flakkfjorden seint på høsten.
07.07.1893
Ytre Åsbygdens kvinneforening av NMS stiftes hos Malena og Hågen Gafset – «Overskottforeninga».
1894
Veien fra Utigarda Askjem til skolen blir bygd.
1894
Sentralskolen på Askjem blir tatt i bruk. Fire grendaskoler legges ned. Skolen koster 6000 kroner og er en av de største på landsbygda i Trøndelag.
04.01.1895
Stadsbygd og Rissens Telefonsamlag stiftes på et møte på Buan. I løpet av året bygges det ei linje mellom Strømmen og Buan.
25.03.1895
Nyskolen på Askjem blir offisielt innviet med stor festivitas.
17.05.1895
Den første store 17. mai-feiringen på Stadsbygda holdes på gårdstunet på Buan. 22 medlemmer fra Stadsbygd Mannskor deltar med sang.
1895
Lærer Peter Selbekk planter en jordbæråker på Klokkerøra. Det er den første åkeren nordafjells beregnet på salgsproduksjon.
1895
Veien mellom Brubakken og Rauberget blir bygd.
1895
Havna på Rauberget står ferdig etter tre års arbeid. Kostnad: 300 000 kroner.
Desember 1895
Stadsbygd frilynte ungdomslag stiftes med 40 medlemmer. Benjamin Schei blir valgt som første formann.
15.12.1895
Som den første dyrlegen får Nils Kvam stillinga som veterinær i prestegjeldet.
1896
Noen bønder danner et innkjøpslag. Det etableres på Øvermyr.
1896
Veien fra Dalsvingen til Rein bygges («Nyvegen»).
April 1897
Stadsbygdens Meieribolag stiftes. Det nybygde meieriet begynner å ta imot melk 13. desember samme år og har fra starten 105 leverandører.
07.11.1897
De unges moderate forening (Stadsbygd Høireforening) stiftes hos Daniel Askim.
1898
Stadsbygd Hornmusikklag – forløperen til Musikkorpset – stiftes med Johan P. Størseth som formann.
1898
Skolehuset på Vemundstad tas i bruk.
1898
Stadsbygd Prestegjelds lærerlag stiftes.
02.12.1898
Stadsbygdens Aktiehandelssamlag har sin første åpningsdag.
1898
Stadsbygd Teglverk etableres og starter produksjon av drensrør og teglstein året etter.
1898
Meierisalen tas i bruk som sentralt møtelokale for bygda.
24.02.1898
Stadsbygd Hesteavlslag stiftes med Johan J. Ersland som formann.
Mai 1899
Kinamisjonsforening stiftes på Stadsbygd. Johan Lyngen er formann.
1899
Kirka får oppvarming. To store vedovner installeres. Presten Frost sier at han ikke lenger vil stå og fryse foran alteret.
1901
Stadsbygd Eggsamlag stiftes med Per Tung som formann.
1901
For første gang blir kirkegården kartlagt, og nye graver etableres etter vedtatt plan.
1901
Den norskfødte amerikanske militærmusikeren Emil A. Fenstad komponerer den berømte marsjen «Stein Song».
18.03.1902
Den første av Indremisjonens kvinneforeninger på bygda blir stifta.
1902
Telefonlinje blir bygd fra Brubakken til Vikan.
1902
Isak Vemundstad med båten «St. Olaf» er den første fiskeren med båtmotor på Lofothavet.
1902
Ei fyrlykt på stativ blir satt opp på molohodet på Røberg havn.
1903
Den indre Sjømannsmisjon danner forening. Anders Halten er formann.
1904
Lars Andreas Meek blir tilsatt som ny prest i bygda.
1904
Det blir slutt med at ungdommene fra Lensvika kommer til Stadsbygda på konfirmantundervisning.
1905
Røberg kai blir bygd, og det blir dermed slutt med å bruke ekspedisjonsbåt.
1905 – 25.02
Kirka innvier sitt første orgel. Det er finansiert for en stor del ved hjelp av basarer og bidrag fra ungdomslaget.
1905
Den første høypressa kommer til bygda. Eier: Per Tung.
1905
Anne Brødreskift Nome reiser ut som den første misjonæren fra Stadsbygda.
1905 – 06.08
Stort folkemøte på Askjem skole. Temaet er: «Skal løsrives fra Sverige?»
1905 – 13.08
Folkeavstemming om unionsspørsmålet. 1021 stemte ja til oppløsning, én neistemme. 82,2 % oppmøte.
1905 – 05.11
Enda et folkemøte på skolen. Diskusjonen går hardt om landet skal være republikk (talsmenn: Benj. Schei og Peter Selbekk) eller monarki (talsmenn: Lars Meek og Elias Grønning).
1905 – 12.11
Valg om landet skal ha monarki eller republikk. Avstemninga om statsform gir som resultat at 561 stemmer for kongedømme med prins Carl av Danmark som konge, og 256 vil ha republikk. Frammøteprosenten er 65,8.
1906
Det blir arrangert langrenn på Langmo, trolig det første på Stadsbygda.
1906
Stadsbygd Skoglag blir stifta.
1906
Ingebrigt Johansen Ersland bygger bakeri og etablerer utsalg på Åsphaugen. Det er i drift i seks år.
1906
Johan A. Lein åpner skredderverksted.
1906 – 28.12
Stadsbygd Bedehus blir innviet og tatt i bruk (4. juledag).
1907
Bygdas første radsåmaskin og potetopptaker blir tatt i bruk hos Amund Rein.
1908 – 17.05
Den første 17. mai-festen blir arrangert på Stadsbygd bedehus.
1908
Hermstad Bedehus blir innviet og tatt i bruk.
1909
Paul Pettersen etablerer bakeri og butikk på Holtan.
1909
Øvre Stadsbygd Kinamisjonsforening stiftes (Misjonssambandet).
1910
Ei folketelling viser at det bor 1926 innbyggere her. Da er Ingdalen medregna.
1910
Santalmisjonen stifter forening med Ola Bjørgan som formann.
1910
Tung mølle etableres på Holtan.
1911
Øvre Stadsbygdens Skytterlag stiftes. Det eksisterte til 1917.
1911
Indre Stadsbygd Kaiselskap blir stifta, og det bygges kai i Rørvika samme året.
1912
Det blir slutt med råseglbåter fra Stadsbygda på lofotfiske. To fembøringer herfra avslutter en over 100 år lang tradisjon.
1912 – 11.02
Idrettslaget Kollbøtta, forløperen til Stadsbygd Idrettslag, blir stifta med Knut Hårsaker som formann. Ei uke seinere er det hopprenn ved Skeistrøen med god deltakelse og 400 tilskuere.
1912
Aksel Foss bakeri kommer i drift med eget forretningsbygg i Tungmarka.
1912
Firmaet Johan Melandsjø, Trondheim, bygger et stort importlager for petroleum på Rauberget.
1912
Den første sjølbinderen på bygda tas i bruk på Øvermyr av Kristoffer Knutsen Myhr.
1912
Den første konkursen ved Stadsbygd Teglverk er en realitet.
1912 – 08.04
Den norske Sjømannsmisjonen stifter forening på Stadsbygda.
1913
Benjamin Schei (1858–1942) blir innvalgt på Stortinget for Venstre. Han er stortingsmann i 15 år.
1913
Tung mølle flyttes til Tung og får råoljemotor som drivkraft.
1913
Stadsbygd kristelige musikklag blir stifta.
1913 – 17.08
Stadsbygd sanitetsforening stiftes. Pådrivere var blant annet distriktslege Walmar og Roberta Horneman. Karen Sand velges til første formann.
1913
Benjamin Schei blir lensmann i bygda.
1913
Stadsbygd skytterlag og skytterlaget «Staværingen» slår seg sammen.
1914
Jakob Sann overtar ordførerklubba.
1914
Petra Nordtug fra Mosvik får stillinga som jordmor på Stadsbygda.
1915
Ungdomshuset «Solvang» blir reist og tatt i bruk like før jul året etter.
1915
En tønnefabrikk blir etablert på Rauberget. Gustav Kraakmo er leder. Den er i drift i bare fire år.
1915
Tusenkunstneren Petter Jensen Brødreskift bygger sin første båtmotor.
1915
Sosialdemokratene (Arbeiderpartiet) stifter forening på Stadsbygda med Ole Blomli som første formann.
1915
Ei gryte fra steinalderen blir funnet ved Geilhaugen på Rein.
1917
Jon J. Kvidal tar over som ordfører i bygda.
1917
Christen L. Dahler begynner sitt virke som sokneprest i Stadsbygd.
1917
Stadsbygd Gamleheimsforening blir stifta.
1917
Smørproduksjonen ved Stadsbygd meieri legges ned.
1917
Stadsbygd Folkeakademi stiftes med Ola Sand som første formann.
1918
Spanskesyka herjer på bygda, og i løpet av to år tar den livet av mange barn og voksne.
1918
Stillinga som bygdevekter opphører. Petter Kvidalsmyr blir den siste på lønningslista.
1919
Tåkeklokka på Steglneset på Rauberget blir bygd og tatt i bruk.
1919 – 06.10
I folkeavstemminga om alkoholforbud i Norge blir resultatet på Stadsbygda 618 for og 52 imot forbud.
1919
Sanitetsforeninga ansetter sin første sykesøster, Charlotte Christensen.
1920 – 25.03
Den 20 år gamle Sigvard Julius Lein forliser under fiske på Tarvahavet. Markus Holten og Olaus Aune blir redda av Jens Hafella.
1920
Jakob Sann går på sin andre ordførerperiode.
1920
Stadsbygd mål- og minnelag stiftes med lærer Per Hoel som formann. Laget får seinere navnet Mållaget Staværingen.
1921
Stadsbygd Trafikkselskap A/S blir stifta, og den første båten «Staværingen» blir kjøpt og satt i rute mellom bygda og byen.
1921
Stadsbygd Bondelag blir stifta, og de stiller liste ved kommunevalget året etter.
1921
Gustav Kraakmo etablerer assortert landhandel på Holtan.
1922 – 22.01
Stadsbygd får sitt første menighetsråd med Chr. Dahler som formann.
1922 – våren
Det settes i gang med søndagsskolen på bygda. Andreas Leinslie er leder og lærer.
1922
Tvillingeikene i Prestegårdshagen blir freda i kongelig statsråd.
1922
Indre Stadsbygd Kvegavlslag stiftes og har 32 medlemmer og ca. 100 kyr.
1922
Andreas Leinslie blir lensmann i bygda.
1922
Gudrun Dahler velges som første kvinne inn i kommunestyret. Hun representerer partiet Venstre.
1922
Stadsbygd Finnemisjonsforening stiftes (Samemisjonen) med Ola Bjørgan som første formann.
1923 – 21.02
Rutebåten «Staværingen» blir pårent av M/K «Tifjord» og synker utenfor Digermulen ved Trolla. Alle om bord blir redda.
1922
06.12 Kommunestyret vedtar enst. et forbud mot biltrafikk i herredet.
1923
Stadsbygd Trafikkselskap kjøper den 90 bruttotonn store ishavsskuta ”Haugesund” og omdøper den til ”Staværingen”. Den var bygd i 1918. Båten tas i bruk i rutetrafikk over fjorden 17. mai og holder på til 1961.
1923
12.07 Etter initiativ fra presten Dahler er det stor feiring av Olavsdagen på tunet på Prestegården. 1200 er til stede. Det er satt opp ekstrabåter fra Lensvika, Ingdalen, Hasselvika, Langseter og Kvithyll. Det er stor stemning, godt vær, flere foredrag og mye god sang.
1923
Det første flybesøket på Stadsbygda. Et lite sjøfly, et reklamefly for en tobakksfabrikk, søker nødhavn ved Rauberget. Dagen etter styrter flyet ved Vikna, og begge flygerne omkommer. Det gjør et sterkt inntrykk.
1923
14.08 Tvangsauksjon på Stadsbygd Teglverk.
1923
Sigrun Buan begynner som jordmor på Stadsbygd.
1924
Bygda får sin første traktor. Eierne er Kristofer Myhr og Amund Rein.
1924
Landsmålet vinner over riksmålet i folkeavstemming i Vemundstad skolekrets.
1924
Telefonsentralen for bygda flyttes fra Brubakken til Tungtrøen, og Augusta Kvidal får stillinga som bestyrer.
1925
Idrettslaget Fjell-Liv blir stifta.
1925
Yngres santalforening blir stifta.
1925
16.05 Johan Buan kjøper bil, den første på Stadsbygda.
1926
Johannes Børsting tar over ordførervervet i kommunen.
1927
Skilaget ”Kollbøtta” blir til Stadsbygd Idrettslag.
1927
I en voldsom brann på Vålen blir nesten alle husa på gnr. 8/1 flammenes rov. Alle husdyra brenner inne. Familien redder seg ut i siste liten.
1928
Elektrisk lys blir installert på to steder i bygda (hos Johan Ersland og Gustav Kraakmo). Strømmen kommer fra motordrevne generatorer.
1928
Petter Jensen sin sjøllaga bil har sin jomfrutur, og den får registreringsnummer U-36.
1928
Anders Langmo bygger det første elektriske kraftverket på Stadsbygda i Bjørndalen i Langmomarka.
1928
Benjamin Schei blir tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.
1929
På nytt velges Jakob Sann til ordfører på Stadsbygda.
1929
11.03 Stadsbygd Vanførelag blir stifta med Gudrun Dahler som leder.
1929
Etter initiativ fra Stadsbygd Ungdomslag blir storbåten ”Den siste Viking” bygd. Finansieringa skjedde med gaver fra forfatteren Johan Bojer, Rissa Ungdomslag og Stadsbygd Ungdomslag.
1929
Den første skolebarnsundersøkelsen på bygda. Saniteten står bak.
1929
Otterstad får konsesjon på ei bilrute Rauberget–Råkvåg. Den har fire ukentlige turer.
1930
Den største hoppbakken på Fosen, Hunddalen, blir tatt i bruk.
1930
Båten ”Den Siste Viking” deltar på Trøndelagsutstillinga.
1931
Idrettslaget oppretter en egen friidrettsavdeling.
1931
Stadsbygd Misjonskor blir stifta med Kristian Ersland som dirigent.
1931
Stadsbygd Redningslag blir stifta med Elida Juul Bjørgan som leder.
1932
Johannes Børsting går på en ny og lang periode som ordfører.
1932
23.12 Tre gutter fra Hermstad i alderen 11, 12 og 13 år drukner under leik på isen på Lauja.
1933
I januar begynner Trearbeidsskolen (snekkerkurs) med Olav Nyheim som lærer.
1933 – 23. juli
Stort friidrettspokalstevne arrangeres på Buan med 70 deltakere, og det er en voldsom interesse med ca. 1000 tilskuere til stede.
1933
Stadsbygd Husmorlag blir stifta med Beret Anna Sand som leder.
1933
Idrettslaget oppretter sin egen turnavdeling.
1934
Åsvang forsamlingshus på Vemundstad blir bygd og tatt i bruk.
1935
Idrettslaget begynner å opparbeide idrettsbanen på Midtaunet.
1935
I mai blir Stadsbygd bondekvinnelag stifta med Sigrun Buan som leder.
1935
Vegen fra Langmo forbi Tørstadbrønnen til Tørstad tas i bruk.
1936
Toralv Røberg blir landssekretær i Fedrelandslaget, mellomkrigstidas store tverrpolitiske organisasjon for borgerlig samling mot marxister og revolusjonære.
1935
23.06 Minnebauta over høvedsmann Kristoffer Trang avdukes på kirkegården.
1937
01.01 Fosenhalvøya Billag overtar drifta av bussruta Rauberget–Råkvåg.
1937
03.02 Konstituerende møte i Stadsbygd Elektrisitetslag. Formann blir Gustav Kraakmo.
1937
Stadsbygd idrettslag oppretter egen fotballavdeling.
1937
Olav Frid overtar embetet som sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.
1938
13.07 Paul Tung etablerer sykkelforretning og verksted.
1938
Østre molo i Røberg havn blir bygd.
1938
Den første skoletannlegebehandlinga blir holdt i Solvang. Det er ei tjeneste som omfatta bare 1. og 2. klasse og slutter under krigen.
1939
Det Blå Kors stifter forening med skredder Johan Lein som formann.
1939
Stadsbygd husdyrtrygdelag blir stifta.
1939
Sann’s Gartneri etableres med det første større veksthuset i bygda.
1940
09.04 Krigen er kommet hit. Flere tyske marinefartøy kommer inn fjorden.
1940
10.04 Harde kamper og trefninger mellom den tyske slagkrysseren ”Admiral Giese” og et mindre fartøy mot franske torpedobåter utenfor Brørskiftberga.
1940
12.04 Den 24 år gamle Johan Arnt Leinslie blir skutt og drept i trefningene med tyskerne ved Sjøvegan i Troms.
1940
16.04 Under de harde krigshandlingene på Bjørnefjell ved Narvik mister den 23 år gamle Petter Hårsaker livet i kamp mot okkupasjonsmakta.
1940
13.06 Et engelsk krigsfly skytes ned i kamp over Hermstadheia. Soldatene Lennard Gallagher og Wallace Gowford får en brå død i et fremmed land.
1940
01.10 De første abonnentene blir kobla til Elektrisitetslagets linjenett.
1940
23.10 Matros i handelsflåten, Karl Oskar Hårsaker, mister livet når båten ”Prinsesse Ragnhild” blir bomba i senk av tyskerne.
1941
For første gang ble det lagt gras til silofor på Stadsbygda.
1942
18.03 Tre ulver blir observert av mange i området Åsbygda–Haltvegen.
1942
Kirka får innlagt elektrisk lys i forbindelse med 100-årsjubileet.
1943
30.12 Både våningshuset og fjøset på Nermyr blir flammenes rov etter lynnedslag.
1944
Yngres forening av saniteten blir stifta. Den har som formål bl.a. å etablere et folkebad på bygda.
1944
11.11 Prestegårdslåna blir oppholdssted for 33 evakuerte pensjonærer fra Lebesby syke- og gamleheim.
1945
08.02 Stadsbygd Travlag blir stifta.
1945
Johannes Buhaug blir lensmann.
1945
Stadsbygd Kristelig Folkeparti blir stifta.
1946
Johan P. Hårsaker blir valgt til ordfører.
1946
Einar Bjørndal blir lensmann.
1946
Folketallet i gamle Stadsbygd kommune er rekordstort, 2045 innbyggere.
1946
Fjell-Liv Miniatyrskytterlag blir stifta.
1947
Jørgen Haugerø begynner sin virksomhet som drosjeeier.
1947
Elida Juul Bjørgan og Johan Bjørgan bygger pensjonat.
1947
07.07 Stadsbygd Fiskarlag blir stifta med John S. Bakken som første formann. Laget har 18 medlemmer. Det ble nedlagt i 1961.
1947
Josef Høvik etablerer sykkelverksted og forretning for sport- og kortevarer på Askjem.
1947
Bygda får fast tannlege sammen med Rissa. Alle skolebarn får tilbud om tannbehandling.
1947
Arne B. Schei velges som ny ordfører.
1947
Stadsbygd meieri blir overtatt av A/L Trøndermeieriet. Det er nå 210 melkeleverandører på bygda.
1947
Aksel Fikkan innsettes som sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.
1948
25.11 Stadsbygd Saueavlslag blir stifta med 19 medlemmer, og Ola Børsting er den første formannen.
1948
Kommunen oppretter stilling som husmorvikar.
1948
Johan Iversen tar over som lensmann.
1948
08.11 Våningshuset på Trongen gnr. 6/1 brenner ned til grunnen.
1948
07.08 Rissa og Stadsbygd kraftlag blir stifta.
1948
Paul Tung tar i bruk nytt forretningsbygg.
1948
02.12 Filialen til Stadsbygd Handelssamlag på Hammer blir åpna.
1949
13.02 Den nye altertavla malt av Paul A. Størseth blir vigsla av biskop Fjellbu.
1949
Stadsbygd Israelsmisjonsforening blir stifta.
1949
13.06 Bygginga av Stadsbygd herredshus og gamleheim begynner.
1951
01.07 Handelssamlaget etablerer filial i Rørvika. De flytter inn i eget bygg seks år seinere.
1951
08.04 Menighetsbladet for Stadsbygd prestegjeld kommer ut for første gang.
1951
Travhesten Omen Gilmaks vinner en rekke løp i Norge og Sverige. Hingsten fra Håssåker kåres til ”Årets hest” i Trøndelag.
1951
Des. Det nye folkebadet i sokkelen på gamleheimen åpner for første gang.
1952
Den første gravemaskina kommer i bruk på Stadsbygd.
1952
Arbeidet er i gang med å etablere skytebane på Breimyra.
1952
Hvite Bånd stifter forening på bygda.
1953
13.11 Stadsbygd herredshus er ferdigstilt og tas i bruk. Det er stort oppmøte fra bygda og mange innbudte gjester med fylkesmann Ivar Skjånes i spissen.
1953
14.11 Festen fortsetter. Stadsbygd Aldersheim innvies. Den har plass til 22 pensjonærer.
1954
Stadsbygd Regnskapskontor blir etablert.
1954
13.06 Professor Olav Gjærevoll finner orkideen fuglereir i Leinslia. Det er det første funnet av denne planta nordafjells sia den vart oppdaga i Snåsa i 1769.
1955
Siste delen av veganlegget Valså–Vemundstad tas i bruk etter sju års arbeid. Vegen var ferdig fra Sentrum til Raudmollbakken i 1953.
1955
28.05 Fergesambandet Vanvikan–Skansen åpnes med ”M/S Fosenferja” som første fartøy.
1955
Den første skurtreska på bygda blir kjøpt av Kristoffer Rein.
1955
Olav Engdal blir formelt ansatt som styrer, og Bjarne Halvei blir den første vaktmesteren ved Askjem skole. Vemundstad skole legges ned, og elevene fra ”Den Indre Grend” blir kjørt med buss til nyskolen.
1955
21.10 Nyskolen på Askjem blir innvia.
1956
Kristoffer Rein overtar som ny ordfører i bygda.
1956
Skytebanen på Breimyra blir godkjent av Det frivillige skyttervesen.
1957
Idrettslaget oppretter en egen skøytegruppe.
1957
Bolighus og brygge går tapt i brann på Rauberget.
1957
Som en av de første butikkene på Fosen går Handelssamlaget over til sjølbetjening.
1957
01.07 Stadsbygd får et kommunalt brannvern.
1957
01.07 Kommunen overtar ansvaret for feiervesenet og ansetter off. feier.
1957
Stadsbygd Trafikkselskap kjøper inn en bulldozer.
1957
Stadsbygd Riksmålsforening stiftes med 70 skrevne medlemmer, og Johan P. Foss velges til formann.
1957
14.12 Stadsbygd Trafikkselskap går inn i det nye Fosen Trafikklag.
1958
Havna på Rauberget blir oppmudra, og kommunen bygger kai der. Den blir bl.a. brukt til utskiping av produkter fra Teglverket.
1958
Hammer skole blir nedlagt. Elevene fra Markabygda blir kjørt med buss til Askjem skole.
1958
Store deler av Blankbygda blir tilkobla Stadsbygd Vassverk med Kårlibrønnen som vannkilde.
1958
I Teglverket settes det i gang med keramikkproduksjon.
1959
I mars forliser Vemundstadbåten ”Solgull” med sju mann om bord på Helgelandskysten. Mannskapet berger seg i lettbåten.
1959
Stadsbygd bedehus blir flytta over på nye grunnmurer og gjennomgår ei omfattende restaurering.
1959
Ny kommunal kai i havna på Rauberget blir tatt i bruk.
1959
Stadsbygd Ungdomslag får eiendomsretten over båten ”Den siste Viking” etter harde forhandlinger med rissværingene. Eiendomsretten avgjøres til slutt ved en auksjon.
1959
I august blir engelsk obligatorisk fag i grunnskolen fra 6. klasse.
1959
Verken før eller seinere har jordbærproduksjonen på Stadsbygda vært så stor. Til sammen er det 180 produsenter som leverer bær for salg.
1959
Den utbedra og på mange steder nye vegen Ersland–Hermstad blir ferdigstilt.
1959
Stadsbygd Idrettslag blir kretsmestere i fotball for seniorer.
1959
”Staværingen” går sin siste rutetur over fjorden.
1960
Storhaugrennet mellom Vanvikan og Stadsbygda arrangeres for første gang.
1960
Niårig grunnskole blir innført. Elevene i 8. og 9. klasse får skoleskyss til den nye Åsly skole i Rissa. Ungdomsskolen er den første i sitt slag i fylket.
1961
Kristoffer Rein (1912–1993) blir innvalgt på Stortinget for Kr.F. Han er stortingsrepresentant i 12 år.
1961
29.11 Stadsbygd Produsentlag blir stifta med Bjarne Reinkind som første leder.
1962
Arne Holten overtar ordførerklubba på Stadsbygda.
1962
Bokmål seirer over nynorsk i folkeavstemming om målform i skolen.
1962
09.09 Stadsbygd Bedehus blir vigsla til kirkelig bruk som interimskirke mens Stadsbygd kirke er under restaurering.
1962
Det første rørmelkanlegget på Stadsbygda tas i bruk hos Kåre Overskott.
1962
Stadsbygd Bridgeklubb blir stifta.
1963
01.02 Kirkedepartementet bestemmer at Stadsbygd blir fast prostesete i Nord-Fosen prosti.
1963
Den siste husmannsplassen på Stadsbygda blir sjøleierbruk.
1963
Stadsbygd Skolekorps blir stifta.
1963
Vegen Hermstad til Kvernsjøli blir ferdigstilt.
1963
Arne Krogh & Co. begynner forretningsdrift på Stadsbygda.
1963
13.10 Stadsbygd kirke er ferdigrestaurert og får nytt orgel og flomlys.
1964
01.01 Rissa, Sør-Stjørna og Stadsbygd med unntak av Ingdalen, blir slått sammen til en storkommune.
1964
Gulrotvaskeriet blir bygd i et samarbeid mellom Produsentlaget og Handelssamlaget.
1965
Byggetrinn to ved Askjem skole tas i bruk med bl.a. gymnastikksal.
1965
Stadsbygd Sogelag blir stifta med Kristoffer Rein som formann.
1965
Hoppbakken ”Blomkollen” i Bauka tas i bruk. Den er det første idrettsanlegget på bygda med flombelysning.
1966
Christoffer Selbekk vinner 5. plass i VM stor bakke i Holmenkollen.
1966
2. påskedag setter Bjørn Wirkola bakkerekord i Hunddalen med 59 meter.
1966
Åtte skoleelever blir smitta av tuberkulose. Alle i bygda må skjermbildefotograferes.
1967
08.03 To personer omkommer når våningshuset i Kårli brenner ned til grunnen.
1967
Den gamle rutebåten ”Staværingen” forliser like nord for Florø.
1967
Kommunevalget gir staværingene nesten rent flertall i kommunestyret. Arne Holten (V) blir ordfører i fire år.
1968
Stadsbygd Historielag leder arbeidet med å flytte gammelskolen på Askjem ned til Elvaøran. Her blir den bygd om til et båtmuseum.
1969
Hilmar Romsøy flytter inn på Prestgården og blir ny prost i Nord-Fosen prosti.
1970
A/S Teglverksdrift går konkurs, og en 72 år gammel lokal teglverksindustri er blitt historie.
1970
I oktober blir Stadsbygd Bygdeungdomslag stifta med Nils Foss som leder.
1971
Lysløypa ved Kleivan tas i bruk.
1972
En stor stein med ristninger fra yngre steinalder blir funnet ved Geilhaugen på Rein. Steinen blir flytta til Vitenskapsmuseet i Trondheim.
1973
Nyvegen fra Hermstad til Denstad blir ferdigstilt og blir den første vegstrekninga med fast dekke på Stadsbygda.
1974
I mai er all inntransport av melk til Stadsbygd Meieri slutt. Melka blir fra nå av henta med tankbil på gårdene og frakta direkte til Trondheim.
1975
Kristoffer Rein (Kr.F) velges til fylkesordfører for fire år.
1975
Fem eldreleiligheter står innflyttingsklare like ved Stadsbygd eldresenter.
1976
Stadsbygd skole tar i bruk byggetrinn tre, og blir en 1–9-skole.
1976
I mars blir fraktebåten ”M/K Gevinst” skrudd ned av is og forliser på Beitstadfjorden. Mannskapet kommer uskadd fra ulykka.
1976
Juli–august: Det gamle teglverksbygget jevnes med jorda.
1976
Stadsbygd Handelssamlag tar i bruk nytt forretningsbygg på Valsåjordet. Byggetrinn to er innflyttingsklart ni år seinere.
1977
15.02 Bedriften Legra begynner produksjon av butikkinnredninger på Stadsbygda i et nytt og stort kommunalt industribygg på teglverkstomta.
1977
I mai blir de 5500 år gamle helleristningene på Stykket ”oppdaga” av en skoleelev.
1977
Dagfrid og Eindride Fenstad åpner hagesenter.
1977
I august blir den gamle Teglverksbrua erstatta av et kjemperør i varmforsinket stål. Det er 6 meter bredt, nesten 4 meter høyt og veier 17 tonn.
1978
Telefonen på Stadsbygda automatiseres, og ”Sentralen” på Tungtrøen blir lagt ned etter å ha holdt til her sia 1924.
1978
Den nye vegen fra Rørvika til Vollen i Vanvikan blir åpna.
1978
23.11 Fergesambandet Flakk–Rørvik blir tatt i bruk til ordinær trafikk.
1978
Barnelaget ”Lurveleggen” stiftes med Helen Askheim som primus motor.
1978
Benjamin Schei blir banksjef i Stadsbygd Sparebank. Ingen har vært så ung (25 år) i ei slik stilling i Norge tidligere.
1978
Skogsløpet Måneferden mellom Storhavet og Stadsbygd skole arrangeres for første gang.
1978
I januar blir en ny brannstasjon ferdigstilt ved Valsåbekken.
1978
24.11 M/F Fosen legger ut på den første fergeturen mellom Flakk og Rørvik.
1979
13.02 Stadsbygd Sparebank tar i bruk sitt eget nye bankbygg.
1979
14.06 Kong Olav foretar den offisielle åpninga av det nye fergesambandet Flakk–Rørvik.
1979
Tung Mølle blir oppkjøpt av Rissa Mølle & Kornsilo.
1979
Pertrøa boligfelt blir bebygd.
1979
Asbjørn Vik overtar som sokneprest i Stadsbygd.
1979
I oktober blir Stadsbygd Svineavlslag stifta med 26 medlemmer det første året, og John Langmo er formann.
1979
Sjøbakk etablerer bil- og landbruksverksted ved Valsåbekken.
1980 29.04
Museumslaget Staværingen blir stifta med Jan Olav Holten som leder.
1980
Stadsbygd Trafikkselskap blir oppløst og pengene tilfaller Museet.
1981
”Den siste Viking” seiler til Lofoten på vinterfiske med Jon Godal som høvedsmann sammen med elever fra Fosen Folkehøgskole.
1981 01.05
Firmaet Tung Rør etablerer seg på Stadsbygda.
1981
Indre Fosen MC-klubb med tilholdssted i Gulrotvaskeriet blir stifta. Leder er Arnt Gunnar Haugen.
1981 15.08
Første dag med unger i Stadsbygd barnehage. Den holder til i kjelleren i det gamle herredshuset.
1981 i desember
Stadsbygda får si første bygdebok med gårds- og slektshistorie. I løpet av 80-åra kommer det tre bind til. Bøkene er skrevet av Kristoffer Rein.
1982
Det første byggetrinnet på skihytta ”Granlund” står ferdig.
1982
Det nye eldresenteret er under bygging.
1982
Den nye vegen fra Bradden til Buan tas i bruk.
1983
Stadsbygd Mandssangerforening stiftes med 18 medlemmer og har Oddgeir Buan som leder.
1983
Kjell Fenstad bygger nytt handelshus og stort bakeri på Holtan etter at han tok over den gamle butikken tre år tidligere.
1983 29.04
Nybygget på Eldresenteret med 28 klientplasser blir offisielt tatt i bruk.
1983
Fosenløpet arrangeres for første gang.
1983 26.10
Stadsbygd Pensjonistlag blir stifta med Arne Holten som leder.
1983 23.12
Grønningsbukta naturreservat blir oppretta ved kongelig resolusjon.
1984
De første husa i Grønningsmarka boligfelt blir bygd.
1984 11.04
Stadsbygd Hagelag blir stifta med Alfred Brødreskift som leder.
1984
Indre Fosen Tae Kwon Do stiftes. Stadsbygd skole blir etter hvert treningsstedet, og leder er Hans Jørgen Helmersen.
1984
Grendahuset Sagatun blir reist på dugnad.
1985 02.03
Offisiell åpning av Stadsbygd Samfunnshus. Det nye huset ble tatt i bruk høsten 1984.
1985
Gammelkirkegården blir restaurert og en minnebauta avduket.
1985
Stadsbygd Sparebank passerer 100 millioner i forvaltningskapital.
1986
Televerket reiser opp den 64 meter høge masta på Vardeheia.
1986
Friidrettsbanen på Stadsbygda blir tatt i bruk i nyrestaurert tilstand.
1987
Svømmehallen blir tatt i bruk.
1987 06.02
Leinslia naturreservat blir oppretta ved kongelig resolusjon.
1987 10.06
Rissa Pendlerforening stiftes med Gisle Askheim som leder. Brorparten av medlemmene bor på Stadsbygda.
1987
Stadsbygd Båtlag etableres.
1987
Anders Mikal Holen blir den nye soknepresten, og familien flytter inn i den gjennomrestaurerte presteboligen på Alshaug året etter.
1988
Reidar Lorentzen setter norgesrekord i spyd med et kast på 80,06 m. Rekorden blir stående i ni år. Han representerer da Tjalve i Oslo.
1988 02.05
Stadsbygd Jeger og Fiskerforening blir stifta.
1989 04.04
Kronprinsparet Sonja og Harald besøker Rauberget og Museet ved Prestelva.
1989 17.06
Fylkesmannen Roald Eriksen foretar den offisielle åpninga av Museet, og utstillinga om Lofotdrifta er på plass.
1990
Stadsbygd Vassverk bygges om, og ny kilde blir Husbotn.
1990
Stadr Kunstlag blir stifta med Aud G. Askim som leder.
1990
Lokalprodusert pukk fås kjøpt for første gang på bygda. Det skjer fra Jon Bellings anlegg på Brymyrhaugen.
1991
Legra Industrier A/S blir oppkjøpt av svenske ITAB Industrier AB.
1992 01.01
En voldsom orkan fra sørvest ødelegger flere hus og svært mye skog.
1992 04.04
Billedhuggeren Oddmund Raudbergets hesteskulptur blir avduka i sentrumsparken.
1992
Kristen Idrettskontakt, KRIK, stifter lag på Stadsbygda.
1993 mars
Byggetrinn fire på Stadsbygd skole blir tatt i bruk med bl.a. nytt skolekjøkken og musikkrom.
1995
Rønnaug Schei blir dobbelt norgesmester for juniorer på ski (5 km klassisk og 10 km fri).
1995
Ragnar Solem etablerer bedriften Midwest i egne lokaler på Rauberget. Byggingen av katamaranbåter i aluminium der tar slutt fire år seinere.
1995
Harald og Margit Auka setter i gang arbeidet med et motormuseum på Rauberget.
1995
Firmaet Tuva Tøv filtmaker etableres med Dagfrid Fenstad som leder.
1995
Karin Buan gir ut en lokalhistorisk roman, ”Dordis veg til skafottet”.
1996 01.02
Velta naturvernområde blir freda etter initiativ fra grunneier Jakob Foss.
1996 i april
Havna ved Sandbakken marina er ferdig til bruk.
1996 18.05
Fosens skoleskip, ”Den Siste Viking 2”, blir sjøsatt ved Museet.
1996
Stadsbygd damelag i fotball spiller i 1. divisjon, men konkurransen er hard, så det blir bare med dette ene året.
1996 ??
Peter Johan Schei velges til president i vitenskapskomiteen i Rio-konvensjonen om vern av jordens biologiske mangfold.
1996
Ny prestefamilie flytter inn i husa på Alshaug. Sven Tysdal overtar som sokneprest og prost.
1996
Delicious Salamon A/S med videreforedling av fisk tar over de ledige fabrikklokalene i havna på Rauberget.
1996 08.10
Barnelaget Noahs Ark har sitt første møte med Henny Tysdal som leder.
1997 01.01
Stadsbygd Handelssamlag blir kjøpt opp av Fosen Samvirkelag.
1997
Fosensopp A/S setter i gang produksjon på Grønning.
1997 01.07
Haarberg & Larsen overtar fiskeforedlingsbedrifta på Rauberget.
1998 29.01
Per Skjærvik (A) tar over som ordfører i kommunen.
1998 april
Stadsbygd Sparebank oppretter filial i Rissa.
1999
Espen Rian vinner Norgescupen i kombinert for yngre junior.
1999 15.08
Jan Petter Selbekk vinner gull på 800 m i NM for 15-åringer.
1999 01.10
Drop-In fritidsklubb for barn og ungdom settes i gang.
1999 i oktober
Stadsbygd 4H blir stifta.
1999 29.12
Rønnaug Schei vinner 4. plass i verdenscupen i sprintlangrenn i Østerrike.
2000
Museumsområdet og amfiet ved Prestegården blir Rissa kommunes 1000-årssted.
2000
Kommunens 1000-års-tre blir planta på museet av fylkesordfører Arnt Frøset.
2000
En flyplass blir bygd av Håvard Ersland. Banen er 250 meter lang.
2001 09.06
Skuespillet ”Den siste Viking” blir framført i det nye friluftsamfiet ved Prestelva for første gang. 5.500 tilskuere på ei uke.
2001
Stadsbygd Handelsforening stiftes. 26 bedrifter er medlemmer. Leder er Dagfrid Enga Fenstad.
2001
Legra passerer 100 millioner kroner i omsetning.
2002 05.02
Fembøringen Barnehage på Valsåjordet blir offisielt åpna. Den første avdelinga ble bygd fem år tidligere.
2002 18.05
Fosengris A/S sitt nye produksjonsanlegg på Belling blir tatt i bruk.
2003 13.08
Fosen Aquasenter på Rauberget blir offisielt åpna av fiskeriminister Svein Ludvigsen. Bedriften ble etablert tre år tidligere.
2003
Espen Rian vinner 13. plass i verdenscupen i kombinert.
2003
Fosens første ballbinge blir bygd på Valsåjordet.
2003
Rønninganstu blir restaurert etter at den ble flytta til Museet.
2004 01.02
Espen Rian tar bronse i kombinert- NM.
2004
Torunn Bakken tar over drifta av Fenstad miljøplanter.
2004
Et av landets største kalkunfjøs er etablert på Lein. Huset har et areal på 2,1 dekar og en årlig produksjonskapasitet på 30 000 dyr.
2004
På Buan, Foss og Langmo blir nye, flotte fellesfjøs tatt i bruk. Mange bruk selger melkekvotene sine.
2004
Peter Johan Schei velges til formann i Bird-Life International. Det er en miljøorganisasjon med over 10 mill medl. i mer enn 100 land.
2005
På Kvidal blir et stort kalkunfjøs tatt i bruk.
2005 juli
Stadsbygd Sparebank passerer 1 milliard i forvaltningskapital.
2005 sept.
Stadsbygd Stadion får kunstgrasdekke. Samla kostnad ca. 5 mill. kr.
2005 sept.
Rita Skjærvik blir statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg.
2006
Et stort fellesfjøs blir tatt i bruk på Vålen.
2006 nov.
Et ”båthotell”, hus for vinteropplagring av fritidsbåter, blir tatt i bruk på Sandbakken.
2006 03.11
Kommunestyret vedtar at Stadsbygd eldresenter blir bo- og pleiesenter fra 1. juli 2007.
2007 febr.
Stadsbygd Sparebank oppretter filial i Leksvik.
2007 25.02
Espen Rian vinner bronsemedalje i kombinert lagkonkurranse i VM i Sapporo.
2007 17.08
Dagfrid Enga Fenstad lanserer boka si ”Ull og grønne skoger. En helnorsk grunderhistorie” på Damm forlag.
2007
Stadsbygd Hage og Kultur blir etablert med 10 medl.
2008 mai
Maria Bossert åpner Heggli Bed and Breakfast. Hun henter mye av ingrediensene i maten fra egen urtehage.
2008 16.10
Vi får celebre gjester på Museet Kystens Arv. Det irske presidentparet er på et tre-dagers statsbesøk i Norge. Kong Harald og dronning Sonja er verter. Avslutningen på besøket er lagt til Stadsbygda. Programmet og oppholdet her er meget vellykket. Ca. 1200 personer møter fram i amfiet.
2008 des.
Silje Fenstad åpner det nybygde spisestedet sitt, Basilikum. Her er det også bakeri der brød og kaker blir stekt i en steinovn.
2009 febr.
Herredshuset og gamleheimen blir jevna med jorda for å gi plass til et nytt bygg med leiligheter.
2020 – 19. oktober
Det nye Stadsbygd Omsorgssenter åpner offisielt. Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon var tilstede for å foreta åpningen.
2023
Siste del av Stadsbygd Eldresenter blir jevnet med jorden.