Det er 1868, og den norske barken Anna kjemper seg gjennom Stillehavet. Skipet er på vei fra Australia til San Francisco, og om bord er kaptein Ole Andreas Schjetnan fra Trondheim. Så blåser det opp til storm i området.

Etter en forferdelig storm fant de en øy, gikk i land og oppdaget at ingen bodde der. Schjetnan noterte nøye. Øya var angivelig 1,5 nautiske mil lang (nord-sør) og 0,5 nautiske mil bred (øst-vest), og posisjonen ble oppgitt til 16°8′N 178°58′V — vest for Hawaii i det nordlige Stillehavet.

Funnet ble rapportert inn til det britiske Admiralitetet, og øya fikk navnet «Shetman Reef», avmerket på kartet. Men ingen skal ha vært i land på den siden.

Og der begynner mysteriet.

En øy som nekter å bli funnet

Allerede på 1880-tallet sendte den amerikanske marinen ut skipet USS Alert for å lete etter øya. De seilte til posisjonen kaptein Schjetnan hadde oppgitt, men fant ingenting.

Søkene fortsatte inn i neste århundre. I 1923 ville amerikanerne legge opp ruter for luftskip over Stillehavet og trengte en mellomlandingsbase. Det amerikanske krigsskipet USS Milwaukee dro ut og lette i en radius på 20 nautiske mil rundt posisjonen — uten hell. Året etter dro de to krigsskipene USS Whippoorwill og USS Tanager ut, men fant heller ingenting.

Loggboka til Schjetnan gikk tapt i brann. Uten loggboken ble det umulig å verifisere den eksakte posisjonen, og øya forble et av Stillehavets uløste gåter.

Notiset i Aftenposten

Lørdag den 14. mai 1904, står dette å lese i Aftenposten:

Norsk besiddelse i det stille hav

I den anledning kan Aftenposten oplyse, at den for omtrent 1 aar siden atter blev observeret af en seiler, som var paa veien fra Sydney i Australien til San Francisco. Den angives at være 1 og en halv mil lang og en halv mil bred.

I følge en skrivelse fra sekretæren i det geografiske selskab i London, mr Scott Keltie, er den ikke tat i besiddelse af nogen nation og maa vel saaledes kunne siges at være norsk, da den er opdagen af en ordmand. Den er ubeboet, saa nye undersåtter følger ikke med.»

Utklipp fra Aftenpostens notis:

Siden den gang har en rekke med ekspedisjoner uten hell prøvd å finne øya. Blant annet sendte Tore Strømøy en ekspedisjon i forbindelse med NRK-programmet «Tore på Sporet» i 2000, før Bård Sæther og Arild Solheim tok turen med seilbåten S/Y Havaiki i 2006. Sæther og Solheim uttalte til Dagbladet i 2005 at Strømøy med crew at «Tores team lette ikke i det hele tatt. De seilte beint over dette punktet som han oppga»

Den kontroversielle oppdageren Thor Heyerdahl uttalte også i 2000 at Strømøy hadde lett på feil sted: – De hadde nok lett på rett bredde, men ikke riktig lengdegrad, uttalte Heyerdahl. Han mente også at sjansene for at øya hadde sunket i havet var liten. Dersom man trekker en strek på kartet rundt 16. breddegrad så kunne man kanskje ha funnet noen øyer i Mikronesia, sa Heyerdahl da han gjestet programmet «Tore på Sporet» i forbindelse med miniserien «Schjetnanmysteriet».

En fantomøy — men hva skjedde egentlig?

Fenomenet kalles «fantomøy» og omfatter øyer man tidligere trodde eksisterte. De var gjerne tegnet inn på kart i flere hundre år, og siden fjernet da man fant ut at de ikke eksisterte likevel. Vanlige årsaker var navigasjonsfeil og optiske illusjoner — skjær, isfjell og tåkebanker kan ha blitt mistolket som øyer. Underjordiske vulkanutbrudd kan skape øylignende substanser i havoverflaten.

Det er mulig at Schjetnans posisjon rett og slett var en avlesningsfeil av lengdegraden — øya har nesten samme breddegradsposisjon som Johnston-atollet, bare en halv grad unna.

Et åpent spørsmål

Kaptein Schjetnan fra Trondheim hadde ingen grunn til å lyve. Han var en erfaren sjømann, og øya ble offisielt innrapportert og avmerket på britiske admiralitetskart. Ifølge noen er øya å regne som norsk territorium — om noen finner den.

Og der ligger saken den dag i dag. Et norsk navn på et britisk kart, en tapt loggbok, og et uendelig hav som ikke gir fra seg svarene sine. Schjetnans øy er der ute et sted — eller den er det ikke. Men historien om kapteinen fra Trondheim, stormen, og den øya ingen siden har kunnet finne, er uansett verdt å fortelle.

I 2006 lagde Tore Strømøy en serie kalt «Schjetnanmysteriet», som ble sendt over flere episoder inne i programmet Tore på Sporet som gikk på NRK: