Hvorfor er Peter I Øy norsk?

Den ligger 450 kilometer utenfor kysten av Antarktis, er dekket av is og har aldri hatt en fast innbygger. Likevel gjelder norsk straffelov på Peter I Øy. Historien om hvordan en russiskoppdaget vulkanøy ble norsk territorium handler om hvalfangst, folkerett og et flagg som ble heist en sommerdag i 1929.

Russerne fant den. Ingen kom seg i land

Peter I Øy (Peter 1.s øy) ble oppdaget 21. januar 1821 av en russisk ekspedisjon under Fabian Gottlieb von Bellingshausen, og fikk navn etter tsar Peter den store. Dette var det første landområdet mennesker fant sør for den sørlige polarsirkelen.

Men Bellingshausen kom seg aldri i land. Pakkisen la seg som en mur rundt øya, og russerne måtte nøye seg med å se den på avstand.

Slik ble det stående i 108 år. Øya var kjent, kartlagt omtrentlig og oppkalt etter en russisk tsar, men ingen hadde satt fot på den. I folkerettslig forstand var den fortsatt ingenmannsland.

2. februar 1929: flagget går til topps

Skipsreder Lars Christensen fra Sandefjord finansierte på 1920-tallet en serie ekspedisjoner med fartøyet «Norvegia». Ekspedisjonene hadde fullmakt fra Utenriksdepartementet til å annektere nytt land for Norge, forutsatt at det ikke allerede var okkupert av en annen stat.

Den andre Norvegia-ekspedisjonen, med Nils Larsen som leder, klarte det Bellingshausen ikke fikk til. 2. februar 1929 gikk mannskapet i land på Hamnæsodden og heiste det norske flagget.

Motivet var ikke først og fremst nasjonal prestisje. Anneksjonen skjedde i en periode da norsk hvalfangst i Sørishavet var i kraftig ekspansjon, og det å skaffe seg landområder i sør var en måte å sikre norske rettigheter til virksomheten på. Norge var på dette tidspunktet en av verdens ledende hvalfangstnasjoner, og fangstflåten trengte politisk ryggdekning.

Fra flaggheising til lovtekst

Å heise et flagg er én ting. Å etablere suverenitet er noe annet.

Folkeretten stilte krav om effektiv okkupasjon for at et ubebodd område skulle kunne gjøres til statsterritorium. Juristene i Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser, blant dem Gustav Smedal, arbeidet gjennom hele mellomkrigstiden med hvordan disse kravene skulle forstås i polarområdene, der fast bosetting i praksis var umulig.

Den formelle prosessen tok to år. Saken gikk gjennom Stortinget våren 1931 som St.prp. nr. 26, behandlet bak lukkede dører. Ved kongelig resolusjon ble øya lagt inn under norsk statshøyhet med status som biland. De fleste kildene, blant dem Store norske leksikon og Norsk Polarinstitutt, oppgir 6. mars 1931 som dato, mens enkelte juridiske framstillinger viser til 1. mai samme år.

I 1933 ble bilandsloven av 27. februar 1930 utvidet til også å omfatte Peter I Øy. Loven het opprinnelig bare «Lov om Bouvet-øya», og fikk nå ny tittel. I 1957 kom Dronning Maud Land inn i samme lov.

Hva betyr det å være «biland»?

Her ligger noe av det mest interessante ved øyas status.

Bilandsloven slår fast at Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land er underlagt norsk statshøyhet, og at norsk privatrett, strafferett og lovgivningen om rettspleien gjelder der. Staten eier all grunn, og private kan ikke vinne rett til grunn gjennom hevd.

Men bilandene er ikke en del av Kongeriket Norge på samme måte som Svalbard og Jan Mayen. Forskjellen er ikke akademisk. Grunnloven § 1 slår fast at riket er udelelig og uavhendelig, altså at norsk territorium ikke kan avstås til andre. Biland kan derimot avstås dersom særlige forhold skulle tale for det.

Peter I Øy er med andre ord norsk territorium, men ikke norsk rike.

Så kom Antarktistraktaten

Antarktistraktaten ble undertegnet 1. desember 1959 av de tolv statene som hadde hatt aktivitet i Antarktis under Det internasjonale geofysiske år. Norge var blant dem. Traktaten trådte i kraft 23. juni 1961.

Traktatens artikkel IV er det avgjørende punktet. Den fastslår at eksisterende territorialkrav verken styrkes eller svekkes av traktaten, at de ikke kan utvides, og at nye krav ikke kan fremmes så lenge traktaten gjelder. Kravene blir verken anerkjent eller opphevet. De blir, som det ofte sies, lagt på is.

Hele Peter I Øy ligger sør for 60 grader sørlig bredde og faller dermed innenfor traktatområdet. Det norske kravet er derfor stilt i bero. Det samme gjelder Dronning Maud Land. Bouvetøya, som ligger nord for traktatgrensen, er derimot internasjonalt anerkjent som norsk.

Sju land har fremmet territorialkrav i Antarktis: Argentina, Australia, Chile, Frankrike, New Zealand, Storbritannia og Norge. Ingen av kravene har fått allmenn internasjonal anerkjennelse. Der Argentina, Chile og Storbritannia har delvis overlappende krav på Antarktishalvøya, står det norske kravet på Peter I Øy uten konkurrenter. Ingen annen stat gjør krav på øya.

Norsk lov på en ubebodd isøy

Selv om kravet er stilt i bero, forvalter Norge øya som om suvereniteten er reell. Forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis fra 2013 gjelder for alle som oppholder seg på Peter I Øy, uavhengig av nasjonalitet. Begrunnelsen står svart på hvitt i forarbeidene: det norske suverenitetskravet gir norsk jurisdiksjon i området. Andre kravshaverland har valgt samme modell.

Dette er kjernen i det folkeretten kaller bifokalisme. Norge opptrer som suveren, det internasjonale samfunnet lar være å ta stilling, og traktaten holder spørsmålet åpent i det uendelige.

Øya i dag

Peter I Øy er omkring 19 kilometer lang og 12 kilometer bred. Rundt 95 prosent av arealet er dekket av is, og kysten består nesten overalt av over 40 meter høye isfronter eller bratte fjellsider som stuper rett i havet. Det høyeste punktet, Lars Christensentoppen, ligger 1640 meter over havet. Øya er av vulkansk opprinnelse og bygget opp av basalt.

Plante- og dyrelivet er sparsomt: mose og lav, noen hekkende sjøfugler, en liten pingvinkoloni og flere selarter.

Ilandstigninger er svært sjeldne. Den norske «Brategg»-ekspedisjonen kom seg i land i februar 1948 og satte opp en hytte der de plasserte en kopi av okkupasjonsdokumentet fra 1929. Først i januar 1987 ble øya skikkelig oppmålt og fotografert fra helikopter av Norsk Polarinstitutt, og det første topografiske kartet ble laget. Samtidig ble det satt opp en automatisk værstasjon som sendte data om lufttrykk og temperatur.

Svaret

Spørsmålet «hvorfor er Peter I Øy norsk?» har tre svar, avhengig av hvilket nivå man spør på.

Historisk er den norsk fordi et norsk mannskap kom seg i land først, i februar 1929, med fullmakt fra staten og hvalfangstinteresser i ryggen.

Etter norsk rett er den norsk fordi bilandsloven sier det. Norsk straffelov og privatrett gjelder på øya, staten eier grunnen, og forvaltningen ligger til Justis- og beredskapsdepartementet.

Etter folkeretten er svaret mer forsiktig: Norge hevder suverenitet, kravet er ikke bestridt av noen, men det er heller ikke anerkjent. Antarktistraktaten holder spørsmålet i en tilstand av permanent uavklarthet.

Det nærmeste man kommer et samlet svar, er kanskje dette: Peter I Øy er norsk fordi Norge sier det, ingen sier imot, og verden har blitt enige om ikke å ta stilling.